Sosialisten fra SV, barneminister Inga Marte Thorkildsen, forstår ikke demokratiets maktfordelingsprinsipper, – den kjente tredeling mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Som del av lovgivende makt presser hun den dømmende makt.

Etter flere møter, innlegg, debatter er vi nå kommet nærme 20.mars hvor folkevalgte tar en avgjørelse på en skole som skal nedlegges. Det som slår meg er at har vi kommet i en situasjon som gjør at dette muligens avgjøres på feil premisser! Skal ikke skolestruktur / kretsgrenser som omhandler flytting av elever baseres på endring som; befolkningsgrunnlag, bygninger som må rehabiliteres, føringer fra undervisningsdepartementet, strategiske valg, etc. og komme som utspill fra forum der de hører hjemme. Ikke komme som et utspill fra administrasjonen om at det må bespares x antall kroner under budsjett behandling! Selvfølgelig har jeg forståelse for at det må tas grep for å få et budsjett til å komme i balanse. Men, utfordringen blir om det kortsiktige målet ved å få budsjettbalansen i havn, basert på skolenedleggelse, blir et feil valg ved å se fremover. I denne prosess har selvsagt mange snakket for sin syke mor, med de uttalelsene det har blitt, konstruktive, sakelig og selvsagt til andre ytterpunkter. Burde en ha tenkt linjene ut at Dypvåg og Gjeving er områder med muligheter for økt befolkningsvekst? Som kjent så er det tidligere benevnt som satsningsområder, områdene ut mot kysten. Det bør heller være en satsing på å øke tilflyttende fremfor å lage en situasjon hvor de velger andre steder bort fremfor å komme til vår kommune. Veldig ofte er det kreative, yngre, samfunnsengasjerte mennesker som gjør et valg for å komme bort fra det urbane heseblesende samfunnet de lever i, før en går til det valget for å flytte. Hvis de ikke har noen bånd fra før, hvor lett blir det ikke å velge steder som gjør at barna bl.a. kan gå til skolen, som er en meget viktig og privilegert ting i vårt samfunn i dag? Som eksempel er det muligens bare tre familier som vil komme hit, som danner skatteinngang stor nok til den besparelsen som ønskes oppnådd i budsjettet. Ved at de ikke kommer, er dette tapt fremover og ikke bare for årets budsjett! Som kjent er det også store positive ringvirkninger av økonomisk art, for hver familie som etablerer seg i en kommune. En negativ oppfattelse er at en kommune som ikke satser på skolen i lokal samfunnet, kan gjøre at Tvedestrand ikke for den positive trenden som vi er i nå, med tanke på befolkningsveksten. Folkevalgte, bør dere ikke heller snu i denne sak, oppretthold begge skolene! Selvfølgelig vet jeg at det er noen bindinger fra tidligere vedtak, men enhver avgjørelse kan endres, hvis det legges til grunn for at det er fattet på feil premisser! Personlig tror jeg at dere vil heller bli oppfattet som de politikerne som tok et godt og riktig valg som satset på et kjærkomment vekstsamfunn, fremfor det avbefolknings spøkelset som kan komme! Ved å være visjonær og tenke litt annerledes, blir det muligheter for suksess. Tvedestrand trenger politikere som våger å satse!

Det var et direkte oppsiktsvekkende debattinnlegg av biskop og Bisperådets preses Helga Haugland Byfuglien som sto å lese i Aftenposten onsdag 7. mars. Enten har bispen fulgt særdeles dårlig med i timen – eller så skriver hun mot bedre vitende. Nedenfor eksemplifiseres og dokumenteres påstanden:

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Til tross for omfattende innsats mange steder, sliter Den norske kirke – og har så gjort i flere tiår, uten at det har avstedkommet noen seriøs offentlig samtale om hvordan snu den negative utviklingen. Snarere tvert imot: For så fort temaet ble brakt på bane, var prester, bisper og kirkebyråkrater raskt ute med pekefinger og følgende beskjed: Se hvor mange mennesker vi samler i julen! Nå slår også dette argumentet sprekker.

Flosta kirke har aner tilbake til middelalderen. Kirkeleksikonet antyder ca. 1300, men det er vanskelig å vite hva det bygger på, og det gjenspeiles ikke i andre kilder. Eldste bevarte skriftlige omtale er fra 1467. Kirken var en votivkirke (gavekirke) til i hvert fall et par hundre år etter reformasjonen. Det vil si at driften var basert på gavebidrag — i Flostas tilfelle for en stor del fra sjøfolk i nød. Organisatorisk hørte Flosta til Holt prestegjeld inntil 1812, da det fulgte med over i det nyutskilte Dybvåg prestegjeld. I 1963 ble det bestemt at Flosta med virkning fra 1972 skulle overføres til Austre Moland prestegjeld.

Helt siden 2007 har jeg systematisk samlet alle Top Twenty slagerene fra den kommeriselle radiostasjonen Radio Luxembourg . Stasjonen var vårt første møte med pop og rockemusikken på 50 og 60 tallet.

Det kan du få svaret på dersom du leser videre……

Ikke i en eneste institusjon i det norske samfunn næres det større frykt for demokrati, demokratiske prosesser og demokratiske spilleregler enn i Den norske kirke. Ikke bare frykter den for sine egne medlemmer og setter glatt til side meninger de er blitt utesket om å tilkjennegi…

Hør et knippe store slagere og tipp artist eller gruppe

Bli medlem : The Story of Radio Luxembourg

Test deg selv og dine venner :

PST!!! DAGENS OPTIMALE LESEOPPLEVELSE: Dagens 1000-kronersspørsmål er hvorfor jeg og alle oss andre skal respektere vedtak og forordninger fattet i storting og regjering, så lenge ledere i Den norske kirke gir regelrett blaffen i det samme?! I en uhyre spenstig artikkel (i Aftenpostens i dag, 18. sept.) skrevet av professor dr. theol. Kjetil Hafstad ved Universitetets Teologiske Fakultet (TF), reises problemstillingen på en usedvanlig tankevekkende måte… Og verst av alt: Hafstad har helt rett!

Test deg selv og dine venner :

Parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) Bård Vegard Solhjell var i forrige uke på besøk i den lille bygda Vevring, der selskapet Nordic Mining vil utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet. Han lovet kamp mot planene om gruvedrift og fjorddeponi.